IEvasDrakt

Jeg har begynt å få mange ord igjen. Jeg har vært helt innesluttet i min egen smerte og ikke klart å uttrykke hva som har vært vondt. Det har vært vanskelig å sette grenser ovenfor andre, noe som av og til har tappet meg enormt for krefter.

Det er godt å kjenne at ordene begynner å komme. Det er godt å kjenne seg forholdsvis trygg igjen. Det kan sammenlignes med å måtte gå over et jorde som er minelagt, - og klare å komme over til den andre siden.

Jeg sitter og ser på gjengen til Monsen på tur i Femundsmarka. Det er en utrolig bragd å gjennomføre en slik tur med de utfordringer denne gjengen har. Det værste handicap må være å ha vanskeligheter med å kommunisere hva en vil og trenger til omgivelsene. Slik sett må det være et helvete å bli dement, havne på sykehjem og oppleve pleiere som torturerer en. Eller å havne på psykiatrisk avdeling på et sykehus og bli tvangssprøytet full av sovemedisin - fordi du sitter helt stille i en sofa midt på natten og ikke orker legge deg. 

Ord er det viktigste vi har i kommunikasjon mellom mennesker. Ikke alle er like gode til å lese kroppspråk eller mellom linjene. Det tryggeste er å bruke ordene. Men selv da kan uttrykksmåter bli misforstått og tolket annerledes enn ordene ble ment som. Hjernen er spennende. Den har et utvalg av erfaringer å tolke ting utfra. Slik sett burde de som jobber med mennesker ha mye menneskelig erfaring før de begynner sin gjerning.

Humor kan være lett og det kan være vanskelig. Noen har en humor andre kan ha vanskelig for å forstå. nettopp fordi de to personene har helt forskjellig erfaringsgrunnlag. Plumbo-kommentaren til Madcon er et eksempel på dette. Det som sikkert overhodet ikke ble ment så veldig nedverdigende ble tatt slik av andre.

Jeg har møtt mennesker som ikke har forstått min måte å spøke på, og heldigvis har jeg fått anledning til å forklare min humor til noen av disse. Humor som kun går ut på å gjøre narr av andre har jeg ingen sans for. Men jeg har heller ingen sans for enkelte som skriker "rasisme" for ingenting. Det er klart at hvis du som enkeltperson eller gruppe er blitt utsatt for overgrep av en eller annen art er toleransen for enkelte typer humor lav. Det er forståelig. Men det er også klart at enkelte innenfor enkelte grupper gjerne vil spille på enkelte strenger til egen fordel.

Ord kan også brukes som våpen. Brukt på en viss måte kan de ødelegge et menneske. De kan svi mer enn noe brennmerke. Ord kan også legges som balsam rundt en såret sjel. De kan rette opp i mye vondt og vanskelig.

"Sorry, seems to be the hardest word!". Populær sang og et viktig tema. Det kan være vanskelig å ta det første skritt og si unnskyld. Av og til er det den som er blitt hardest rammet som kanskje må ta skrittet. Det er kanskje for vanskelig for motparten. Kommunikasjon, og god kommunikasjon er løsningen på de fleste problemer. Og respekt for andres egenverd som menneske. Eller levende skapning.

"You say it best, when you say nothing at all!". God kommunikasjon kan jo ha andre uttrykksformer enn ord. Et håndtrykk og blikkkontakt er gull verd mellom mennesker som elsker hverandre. Men å si "Jeg elsker deg" og mene det, er vel toppen av det beste?